Hjelpestønad er en månedlig utbetaling fra NAV. Den skal hjelpe familier som gir et barn mer tilsyn og pleie enn barn på samme alder vanligvis trenger. Stønaden er skattefri.
Hjelpestønad gis etter barnets behov, ikke etter diagnosen. En autismediagnose gir altså ikke rett til stønad i seg selv. Det avgjørende er hvor mye ekstra hjelp barnet trenger i hverdagen.
Hvem kan få hjelpestønad?
Loven sier at hjelpestønad gis til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger «særskilt tilsyn og pleie» (folketrygdloven § 6-4). For barn gjelder dette bare behov som friske barn på samme alder ikke har.
NAV skriver at hjelpebehovet kan gjelde tilsyn, personlig stell og hygiene, hjelp til å spise, og også stimulering, opplæring og trening (nav.no). Praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking og innkjøp regnes ikke med. Det gjør heller ikke hjelp som kommunen allerede gir.
NAV skriver også at behovet må vare i to til tre år eller mer. NAV tar hensyn til at familiemedlemmer forventes å gi noe ubetalt hjelp.
Forhøyet hjelpestønad
Barn under 18 år med et vesentlig større behov kan få forhøyet hjelpestønad (folketrygdloven § 6-5). Den gis bare hvis stønaden gjør det lettere for barnet å bo hjemme.
Forhøyet hjelpestønad gis etter sats 2, 3 eller 4. Satsen avhenger blant annet av hvor mye funksjonen er nedsatt, hvor omfattende pleien og tilsynet er, behovet for stimulering og trening, og hvor mye omsorgen binder den som gir den (nav.no). NAV vurderer forhøyet hjelpestønad på nytt etter tre år.
Beløpene for hver sats står på nav.no.
Slik søker dere
- Skriv ned hva som er annerledes. Før dere søker, kan det hjelpe å notere en vanlig uke. Hva trenger barnet hjelp til som jevnaldrende klarer selv? Hvor ofte, og hvor lenge? Tenk på tilsyn, stell, måltider, søvn, overganger og trening. Notatene er for dere selv, men gjør det lettere å beskrive behovet i søknaden.
- Søk digitalt. Søknaden ligger på nav.no/start/soknad-hjelpestonad. NAV skriver at det er enklest og raskest å sende digitalt. Kan dere ikke logge inn, kan dere sende søknaden i posten.
- Oppgi legen. I søknaden skal dere skrive hvilken lege som behandler barnet, og legens adresse. NAV skriver at dere ikke trenger å sende legeopplysninger selv. Dere får beskjed i søknaden hvis noe må dokumenteres.
- Vent på vedtaket. NAV oppgir forventet saksbehandlingstid på nav.no. I november 2026 var den fire måneder. Dere får et skriftlig vedtak.
NAV kan hjelpe dere med å fylle ut skjemaet. Kontaktinformasjonen står på nav.no.
Hvis dere får avslag
I vedtaket står det hvordan dere klager, hvem dere klager til, og hvor lang klagefristen er. Dere klager først til NAV-kontoret som fattet vedtaket. Er de uenige, går klagen videre til Nav klageinstans (nav.no).
Hjelpestønad og omsorgsstønad
Kommunen kan gi omsorgsstønad til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6). Får barnet hjelpestønad, kan kommunen redusere omsorgsstønaden med det samme beløpet. Kommunen kan også kreve at dere har søkt hjelpestønad først. Dere kan søke begge deler samtidig (nav.no).
Vil dere ha en oversikt over flere ordninger?
Rettighetsveiviseren går gjennom hverdagen deres og viser hvilke ordninger dere bør sjekke hos NAV og kommunen.